Bonde i by'n

 I helga har jeg hatt besøk av mine kjære foreldre. Det er artig å være litt turist i sin egen by, gå og ta bilder av alt og ingenting. Man kan rusle rundt uten mål og mening, og det er helt greit. Vanligvis skal vi alltid se så opptatte ut. Hvis vi må vente mer enn ett minutt på bussen så begynner vi å fikle med mobilen. Om ikke annet for å slette litt meldinger. 

En turist ser verden med andre øyne. Med andre briller som vi sosionomer liker å kalle det. Turisten er åpen, positiv og oppriktig engasjert i sine omgivelser. Man ser ikke i bakken når man går. Man skynder seg ikke avgårde. Og man tar seg tid til ting man på en vanlig dag ikke hadde vurdert en gang.

Kanskje vi burde være flinkere til å være turister? Til å se det som er rundt oss, sette pris på han med trekkspillet og posere foran gamle hus. Kjøpe ting man kanskje ikke trenger bare fordi pengene går til en god sak. Føle glede i det man unner seg en litt for stor is, ta en kopp kaffe på en kafè og bare bli der til de stenger. Vi har det for travelt til å leve.

På lørdag var vi på Bondens marked. Trondheim Torg fylt med små, søte boder og blide bønder som snakker bredt og går med skinnvest. Handle elgpølse og honning for en formue mens man lurer til seg flest mulig smaksprøver i osteboden. Det er noe eget med boder på torget. God stemning og tradisjon fremfor alt. Umulig å ikke bli en smule nasjonalromantisk.






Og dersom noen skulle forville seg inn på Torget neste gang bøndene inntar byen bør dere kjøpe ferske smultringer! De var i en kategori for seg selv.