Om julestemning og sånn

O jul med din glede og barnlige lyst,
vi ønsker deg alle velkommen,
vi hilser deg alle med jublende røst
ti tusene ganger velkommen.

Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi svinger oss i kretsen og neier,
og bukker.

Tradisjon tro sitter jeg i kassa på Rema 1000 i førjulsstrida. Og tradisjon tro kommer det nok en sarkastisk juleblogg bra meg. Hvis du ikke fikk med deg den forrige, kan du lese den her http://inniblandt.blogspot.com/2010/12/adveeent.html. Jeg bekrefter herved min teori om at jeg blir mer samfunnskritisk av å jobbe på Rema.

O jul med din glede sa du? Det er ikke mye glede å spore i ansiktene til de halvsure kundene mine. De livner ikke en gang til når jeg spør om de vil ha pose. Barnlig lyst er det riktignok mer en nok av. Mammaaaa? Kan eg få en sååånn? Bah.

Jeg neier og bukker for alle husmødre som presterer å dra i havn en perfekt jul. En jul der alt skinner og blinker og lukter duggfriskt. En jul med glede, latter og sang all the way. Det er søren meg godt gjort. Heldigvis har vi en drøss med interiørmagasiner og ukeblader som viser oss hvordan det skal være.

Kan det være fordi jeg har hatt praksis i høst at jeg tenker som jeg gjør? I møte med ungdommer som står uten nettverk, familie, hjem og penger gjør man seg automatisk noen tanker. Det er faktisk mange som ikke gleder seg til jul. Mange som har vonde minner, og som forbinder jula med en eneste lang fyllefest. Nå kjenner jeg flere av dem, og de gleder seg ikke i år heller. 

Er det så rart egentlig? Når alle andre tilsynelatende lever sine glansbildeliv, med familie og samhold i høysetet? Hvor mange familier er det egentlig som er så heldige at de faktisk holder sammen? Som faktisk trives i hverandres selskap?Jeg kjenner på dypet at jeg blir takknemlig for min oppvekst.

Takknemlig for at jeg har et hjem å komme hjem til. Takknemlig for at jeg har et hjem hvor jeg er velkommen som jeg er.