05 desember 2011

Hallo bloggen!

Det var en gang et troll. Som troll flest levde han for seg selv, langt, langt inne i den store skogen. Der hadde han alt det han trengte. De ville dyrene holdt ham med selskap, og i blant kom det en kråke og satte seg på ham. Han spiste og sov, spiste og sov. Det er sånt som troll gjør. I tillegg til å gjemme seg. For det er ikke så kult for et troll å bli oppdaget.

En dag fikk han et brev i posten. Dette var noe som skjedde en gang hvert 100. skuddår, så trollet skvatt nesten til idet postmannen smalt igjen lokket. Han skalv av nysgjerrighet, og klarte så vidt å vente til postmannen hadde dratt. Han kastet seg over brevet og rev opp konvolutten med de store hendene sine. Hvem kunne det være?

Flaks for ham at han hadde barneskolen friskt i minne, så lesingen gikk uten særlige vansker.

Gratulerer! stod det. Med nokså store bokstaver. Trollet undret seg over dette i noen timer før han leste videre. Ingen grunn til å forhaste seg, troll skynder seg aldri og har nok tid å ta av. Han har ingen sportsnyheter han må rekke.  Du har herved vunnet et gavekort på en bli-ny-dag i vårt varehus. Her vil du få muligheten til å bli fiffet opp av våre stylister, og du vil få med deg klær og sminke til en verdi av 10. 000,- Alt du trenger å gjøre er å bekrefte at du ønsker å delta, og samtykke til at vi bruker bilder av deg i vårt kundemagasin. 


Trollet måtte smile litt for seg selv. Faktisk så mye at det stive ansiktet beveget seg, helt umerkelig for det blotte øye. Og jeg som trodde jeg hadde det så fint her i denne mørke, fuktige skogen. Nå skal jeg altså bli ny. Dette tenkte trollet i sitt stille sinn, mens han så for seg stylistene som akket seg over det mosegrodde hodet hans. Troll er nemlig litt pessimistiske av natur. Deretter slo en ny tanke ned i ham: hva om han takket ja? Hva om han ikke trengte å leve i skogens lune ensomhet?

På tross av alle rasjonelle argumenter tok han sjansen. Hvorfor begrense seg selv til å leve et halvt liv? Når det er så mye mer? Og siden den dagen hadde trollet aldri mer mose i håret eller greiner i nesen. 

Snipp, snapp, snute - så var eventyret ute.

Ellers har jeg det alldeles utmerket, takk!

4 kommentarer:

  1. ...- sa maria og spiste litt mer fleinsopp

    SvarSlett
  2. Såååå.
    Øøøøhm.
    Whaaat?
    En historie e gjerne en metafor (ej e trollet og du e gavekortet), men det her va berre craazy :P

    SvarSlett
  3. Åh, dette er den beste bloggen jeg har lest på lenge!
    Hilsen Anonym

    SvarSlett

Du gjør meg så glad om du vil kommentere!