18 desember 2011

Om julestemning og sånn

O jul med din glede og barnlige lyst,
vi ønsker deg alle velkommen,
vi hilser deg alle med jublende røst
ti tusene ganger velkommen.

Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så glad er vi, så glad er vi,
vi svinger oss i kretsen og neier,
og bukker.


Tradisjon tro sitter jeg i kassa på Rema 1000 i førjulsstrida. Og tradisjon tro kommer det nok en sarkastisk juleblogg bra meg. Hvis du ikke fikk med deg den forrige, kan du lese den her http://inniblandt.blogspot.com/2010/12/adveeent.html. Jeg bekrefter herved min teori om at jeg blir mer samfunnskritisk av å jobbe på Rema.

O jul med din glede sa du? Det er ikke mye glede å spore i ansiktene til de halvsure kundene mine. De livner ikke en gang til når jeg spør om de vil ha pose. Barnlig lyst er det riktignok mer en nok av. Mammaaaa? Kan eg få en sååånn? Bah.

Jeg neier og bukker for alle husmødre som presterer å dra i havn en perfekt jul. En jul der alt skinner og blinker og lukter duggfriskt. En jul med glede, latter og sang all the way. Det er søren meg godt gjort. Heldigvis har vi en drøss med interiørmagasiner og ukeblader som viser oss hvordan det skal være.

Kan det være fordi jeg har hatt praksis i høst at jeg tenker som jeg gjør? I møte med ungdommer som står uten nettverk, familie, hjem og penger gjør man seg automatisk noen tanker. Det er faktisk mange som ikke gleder seg til jul. Mange som har vonde minner, og som forbinder jula med en eneste lang fyllefest. Nå kjenner jeg flere av dem, og de gleder seg ikke i år heller. 

Er det så rart egentlig? Når alle andre tilsynelatende lever sine glansbildeliv, med familie og samhold i høysetet? Hvor mange familier er det egentlig som er så heldige at de faktisk holder sammen? Som faktisk trives i hverandres selskap?Jeg kjenner på dypet at jeg blir takknemlig for min oppvekst.


Takknemlig for at jeg har et hjem å komme hjem til. Takknemlig for at jeg har et hjem hvor jeg er velkommen som jeg er. 


Tenn lys

Tenn lys !

Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.



Med det ønsker jeg dere alle en velsignet 4. søndag i advent! 

05 desember 2011

Hallo bloggen!

Det var en gang et troll. Som troll flest levde han for seg selv, langt, langt inne i den store skogen. Der hadde han alt det han trengte. De ville dyrene holdt ham med selskap, og i blant kom det en kråke og satte seg på ham. Han spiste og sov, spiste og sov. Det er sånt som troll gjør. I tillegg til å gjemme seg. For det er ikke så kult for et troll å bli oppdaget.

En dag fikk han et brev i posten. Dette var noe som skjedde en gang hvert 100. skuddår, så trollet skvatt nesten til idet postmannen smalt igjen lokket. Han skalv av nysgjerrighet, og klarte så vidt å vente til postmannen hadde dratt. Han kastet seg over brevet og rev opp konvolutten med de store hendene sine. Hvem kunne det være?

Flaks for ham at han hadde barneskolen friskt i minne, så lesingen gikk uten særlige vansker.

Gratulerer! stod det. Med nokså store bokstaver. Trollet undret seg over dette i noen timer før han leste videre. Ingen grunn til å forhaste seg, troll skynder seg aldri og har nok tid å ta av. Han har ingen sportsnyheter han må rekke.  Du har herved vunnet et gavekort på en bli-ny-dag i vårt varehus. Her vil du få muligheten til å bli fiffet opp av våre stylister, og du vil få med deg klær og sminke til en verdi av 10. 000,- Alt du trenger å gjøre er å bekrefte at du ønsker å delta, og samtykke til at vi bruker bilder av deg i vårt kundemagasin. 


Trollet måtte smile litt for seg selv. Faktisk så mye at det stive ansiktet beveget seg, helt umerkelig for det blotte øye. Og jeg som trodde jeg hadde det så fint her i denne mørke, fuktige skogen. Nå skal jeg altså bli ny. Dette tenkte trollet i sitt stille sinn, mens han så for seg stylistene som akket seg over det mosegrodde hodet hans. Troll er nemlig litt pessimistiske av natur. Deretter slo en ny tanke ned i ham: hva om han takket ja? Hva om han ikke trengte å leve i skogens lune ensomhet?

På tross av alle rasjonelle argumenter tok han sjansen. Hvorfor begrense seg selv til å leve et halvt liv? Når det er så mye mer? Og siden den dagen hadde trollet aldri mer mose i håret eller greiner i nesen. 

Snipp, snapp, snute - så var eventyret ute.

Ellers har jeg det alldeles utmerket, takk!